De siste ukenes utvikling, og spesielt uttalelsene fra USAs visepresident Vance under sikkerhetskonferansen i München, understreker viktigheten av europeisk teknologisk uavhengighet. I en tid der de transatlantiske båndene svekkes, blir det stadig mer avgjørende at Europa utvikler og kontrollerer egen KI-teknologi. For Norge, som et lite land med begrensede ressurser men stor teknologisk kompetanse, blir det naturlig å knytte seg tettere til europeiske KI-initiativer. Dette handler ikke bare om teknologisk utvikling, men om å sikre europeisk digital suverenitet i en tid preget av økende global usikkerhet.
Det globale landskapet: Små nasjoners utfordringer
Mens amerikanske og kinesiske teknologigiganter dominerer utviklingen av språkmodeller, står mindre nasjoner overfor betydelige utfordringer. Franske Mistral AI har vist at europeiske aktører kan hevde seg, med sin sjetteplass på globale rangeringer, men dette krever betydelige ressurser og kompetanse som få enkeltland besitter. For mindre nasjoner som Norge blir derfor deltakelse i større europeiske samarbeidsprosjekter helt avgjørende.
OpenEuroLLM: En døråpner for norsk deltakelse
EUs OpenEuroLLM-initiativ representerer en unik mulighet for mindre nasjoner til å delta i utviklingen av avanserte språkmodeller. Med en investering på 56 millioner euro og 20 partnere fra hele Europa, åpner prosjektet for at også land utenfor EU kan bidra med spesialisert kompetanse. Initiativet fokuserer på:
- Integrert regulatorisk samsvar med AI Act
- Kulturell kontekstualisering for europeiske språk
- Modulær skalering for ulike bransjebehov
Norges potensielle bidrag til fellesskapet
Som en mindre nasjon må Norge identifisere nisjeområder hvor vi kan tilføre verdi til det europeiske samarbeidet, som eksempelvis:
1. Spisskompetanse innen datahåndtering
Norsk erfaring med strukturerte data og personvern kan bidra til utviklingen av ansvarlige treningsmetoder som samsvarer med europeiske verdier og reguleringer.
2. Språkteknologisk erfaring
Vår erfaring med håndtering av to skriftspråk og flere dialekter kan gi verdifull innsikt i utviklingen av flerspråklige modeller, særlig for mindre språksamfunn.
3. Grønn KI-infrastruktur
Selv om Norge ikke kan konkurrere på ren regnekraft, kan vår ekspertise innen energieffektive datasentre og tilgang til fornybar energi bidra til mer bærekraftig KI-utvikling.
Konkrete steg mot europeisk integrasjon
For å sikre norsk deltakelse i europeisk KI-utvikling kreves det en systematisk og langsiktig tilnærming. Det første og mest presserende steget er å etablere formelle samarbeidskanaler med OpenEuroLLM-konsortiet. Dette arbeidet bør gå hånd i hånd med strategiske investeringer i kompetanseområder som kompletterer eksisterende europeiske ressurser. Særlig viktig blir det å identifisere og videreutvikle norske nisjeområder som kan tilføre verdi til det europeiske samarbeidet.
Parallelt med dette må Norge aktivt søke partnerskap med etablerte europeiske forskningsinstitusjoner. Slike partnerskap kan fungere som brobyggere og åpne dører for bredere deltakelse i europeiske KI-initiativer. En kritisk suksessfaktor blir også å tilpasse den norske KI-strategien til EUs AI Act og digitale målsetninger, slik at vi sikrer kompatibilitet og enklere integrasjon i fremtidige samarbeidsprosjekter. Dette arbeidet må forankres både i forskningssektoren og i næringslivet for å skape størst mulig effekt.
Mine tanker
I en tid der global teknologiutvikling konsentreres hos stadig færre aktører, må Norge aktivt søke sin plass i det europeiske KI-samarbeidet. Vår rolle vil ikke være dominerende, men gjennom strategisk posisjonering og fokuserte bidrag kan vi sikre tilgang til kritisk teknologiutvikling og samtidig bidra til europeisk digital suverenitet.
For mer tanker om KI-utvikling og digitalisering, følg meg på LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/kmyhre/
