I kjølvannet av KI-toppmøtet i Paris som akkurat er ferdig (10. og 11. februar 2025), Artificial Intelligence Action Summit, har debatten om regulering versus innovasjon nådd et kritisk punkt. USAs visepresident JD Vance sine uttalelser om at omfattende regulering kan «drepe en transformativ industri» setter søkelyset på et falskt dilemma som truer med å undergrave selve fundamentet for ansvarlig KI-utvikling.
Den falske motsetningen mellom innovasjon og regulering
Den amerikanske administrasjonens standpunkt representerer en forenklet tilnærming til et komplekst problem. Det er jo i tråd med filosofien til den nye Trump-administrasjonen forsåvidt – de bare dundrer på. Mens Vance advarer mot «overdreven regulering» og «ideologisk forutinntatthet», overser dette perspektivet hvordan velutformede rammer faktisk kan fremme, ikke hindre, innovasjon. EUs AI Act, verdens første omfattende regelverk for kunstig intelligens, søker nettopp å skape forutsigbare rammer som kan stimulere til ansvarlig innovasjon.
Moralsk kompass i en tid med akselererende utvikling
Det er bekymringsverdig at USA og Storbritannia valgte å ikke signere erklæringen om «Inkluderende og bærekraftig kunstig intelligens». Dette signaliserer en prioritering av kortsiktig konkurransefortrinn fremfor langsiktig bærekraft og etisk utvikling. For norske beslutningstakere er dette særlig relevant, da vi står i skjæringspunktet mellom ulike regulatoriske tilnærminger.
Konkurranseevne gjennom etisk rammeverk
Emmanuel Macrons respons til Vance understreker et sentralt poeng. Der Vance malte et bilde av regulering som innovasjonens fiende, kontret den franske presidenten med en enkel, men kraftfull sannhet: Hvis folk ikke stoler på KI-teknologien, kommer de rett og slett til å vende den ryggen.
Det handler ikke bare om å gjøre det som er etisk riktig – selv om det selvfølgelig er viktig nok i seg selv. Det handler om å bygge noe som faktisk fungerer i den virkelige verden, der tillit er gull verdt. Tenk bare på hvor mye lettere det er å selge inn KI-løsninger når du kan vise til solid regulering og gode sikkerhetssystemer, fremfor å måtte bruke tid på å overbevise skeptiske kunder om at «trust me, det går bra».
Mange norske selskaper har allerede begynt å oppdage at god regulering faktisk kan være et konkurransefortrinn. Når du kan vise til at din KI-løsning oppfyller strenge etiske krav og regulatoriske standarder, skiller du deg ut i markedet. Det er som å ha et kvalitetsstempel som sier «denne teknologien er trygg, pålitelig og etisk forsvarlig». I en verden hvor folk blir stadig mer opptatt av personvern og etisk teknologibruk, kan dette være forskjellen som gjør at kundene velger nettopp din løsning.
Veien fremover: Balansert tilnærming til KI-utvikling
DeepSeek-overraskelsen vi nylig hadde, som Vance også siktet til, viser hvor komplisert KI-landskapet har blitt. Da denne kinesiske oppstarten slapp sin kraftige KI-modell ut i det fri, skapte det sjokkbølger gjennom hele teknologisektoren – Nvidia-aksjene stupte med 17%, og mange lurte på hva dette betydde for USAs teknologiske lederposisjon. Vance prøvde å advare mot «billig teknologi subsidiert av autoritære regimer», men virkeligheten er mer nyansert. Ja, vi må være på vakt mot skjulte agendaer, men vi kan heller ikke avfeie alt som kommer fra Kina som en trojansk hest.
Det fascinerende med denne situasjonen er at DeepSeek faktisk gjorde koden sin åpent tilgjengelig – alle kan se under panseret og sjekke hva som foregår. Likevel har flere offentlige organisasjoner satt foten ned og bannlyst bruken. Det viser hvor vanskelig det er å navigere i dagens KI-landskap: På den ene siden har vi behovet for åpen innovasjon og kunnskapsdeling som kan drive feltet fremover. På den andre siden står legitime bekymringer for sikkerhet og strategiske interesser. Det er en balansegang som selv de mest erfarne teknologiledere strever med.
For norske virksomheter blir dette særlig relevant. Vi står midt mellom øst og vest, med sterke bånd til både Europa og USA, samtidig som vi ikke kan overse Kinas voksende rolle i teknologiutviklingen. Denne posisjonen gir oss både utfordringer og muligheter – vi må være smarte i hvordan vi velger våre teknologiske samarbeidspartnere og samtidig holde døren åpen for innovasjon, uansett hvor den kommer fra.
Implikasjoner for norsk næringsliv
For norske ledere og beslutningstakere betyr dette:
- Proaktiv tilnærming til etisk KI-utvikling blir et konkurransefortrinn
- Investering i «compliant» infrastruktur lønner seg på lang sikt
(sporbarhet, kontrollerbarhet, sikkerhet, skalerbarhet) - Balansering av innovasjon og ansvarlig utvikling må integreres i strategisk planlegging
Mine tanker: Tid for lederskap
Erfaringene fra Paris-toppmøtet viser at splittelsen i synet på KI-regulering kan få langvarige konsekvenser for global teknologiutvikling. For Norges del er tiden er inne for å bevege seg forbi den polariserte debatten og mot en mer nyansert forståelse av hvordan regulering og innovasjon kan sameksistere og forsterke hverandre. Jeg tror norske virksomheter som omfavner denne tilnærmingen nå, vil være bedre posisjonert for å lykkes i morgendagens marked. Derfor mener jeg norsk næringsliv bør:
- Aktivt bidra til utformingen av internasjonale standarder og beste praksis
- Utvikle robuste interne styringsmodeller som går utover minimumskrav
- Investere i kompetansebygging som kombinerer teknisk og etisk forståelse
- Etablere partnerskap med aktører som deler vårt syn på ansvarlig KI-utvikling
Og norsk politikk må støtte oppunder og legge til rette for dette!
Ønsker du å være med på diskusjonen om hvordan vi kan forme fremtidens KI-utvikling på en ansvarlig måte? Ta gjerne kontakt med meg på LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/kmyhre/ hvor du kan finne mine innlegg, og dele tankene dine.
