I mars 2023 ble verdens første kommersielle undersjøiske intelligente datasenter satt i drift utenfor kysten av Hainan. Dette banebrytende prosjektet representerer et betydelig fremskritt innen høyytelses databehandling (HPC) og kunstig intelligens (KI) infrastruktur. Med en dybde på 35 meter, kombinerer dette anlegget revolusjonerende kjøleteknologi med enestående datakapasitet, og posisjonerer seg som en kritisk aktør for neste generasjons KI-applikasjoner.
Teknisk arkitektur og beregningskapasiteter
Den undersjøiske «dataklyngen» består av sammenkoblede trykk-resistente moduler som er forankret til havbunnen nær Lingshui. Hver modul er 18 meter lang og 3,6 meter i diameter, konstruert av marinkvalitetslegeringer for å motstå korrosjon og kraftige havstrømmer. Den nyeste utvidelsen, som ble lansert i februar 2025, introduserte en ny pod med 416 NVIDIA A100-liknende GPUer, optimalisert for matriseoperasjoner.
Innovasjon innen termodynamikk
Ved å utnytte sjøvannets termiske ledningsevne eliminerer klyngen behovet for mekaniske kjølesystemer. Innkommende vann på 12°C sirkulerer gjennom titan varmevekslere, noe som opprettholder chiptemperaturer under 45°C med en Power Usage Effectiveness (PUE) på 1.08. Dette designet reduserer energiforbruket til kjøling med 72% og sparer anslagsvis 122 GWh årlig per modul.
Kraftige beregningsmuligheter
Clusteret oppnår prosesseringskapasiteter tilsvarende 30 000 kraftige spill-PCer, og fullfører et års tradisjonelle beregninger på ett sekund. Dette gjør det mulig å trene trillion-parametermodeller raskere enn noen gang, med betydelig lavere kostnad sammenlignet med datasentre på land.
KI-spesifikke bruksområder og ytelsesforbedringer
Clusteret har vist seg å være en game-changer for KI, med evnen til å håndtere 7 000 KI-inferensforespørsler per sekund. Dette er kritisk for systemer som DeepSeek sin samtaleagent, og forbedrer ytelsen med 60% i forhold til landbaserte alternativer. Det muliggjør også sanntidsanalyse av multimodale datastreams, noe som er avgjørende for autonom skipsfart.
Miljømessige og økonomiske effekter
Klyngens design bidrar til en reduksjon av karbonfotavtrykket med 85 000 tonn CO2-ekvivalent årlig sammenlignet med konvensjonelle fasiliteter. Dette tilsvarer å fjerne 18 000 bensindrevne kjøretøy fra veiene. Samtidig reduseres arealbruken betydelig, et kritisk aspekt i Hainan hvor turisme og bevaring konkurrerer om plass.
Strategiske impliksjoner for global KI-ledelse
Kinas undersjøiske dataklynge bidrar med 7% av landets totale KI-beregningskapasitet per 2025. Dette fremskynder utviklingen mot Kinas mål om 30 exaFLOPS innen 2028. Med kostnader på $0.08 per time for KI-trening, styrker det Kinas posisjon i det globale KI-kappløpet.
Fremtidige utfordringer og muligheter
Selv om de 25-årige designlivslengdene overskrider livslengden for sentre på land, er det logistisk utfordrende å hente moduler for reparasjoner. Ingeniører har dokumentert en årlig sviktfrekvens på 0,7% for undervanns-GPUer, noe som krever utvikling av robotvedlikeholdssystemer.
Mine tanker
Kinas undersjøiske datasenter representerer et paradigmeskifte i KI-infrastruktur, hvor bærekraftig teknologi kombineres med kraftige beregningsressurser. Den innovative bruken av sjøvann til kjøling kan potensielt redusere globale CO2-utslipp betydelig hvis den implementeres bredt. Dersom Kina fortsetter å fremme sitt «east data, west computing»-initativ, kan denne undervannsløsningen posisjonere landet som en leder innen både KI og grønn teknologi.
Ønsker du å diskutere dette emnet videre eller dele innsikter om KI og bærekraft, følg meg på LinkedIn.
Blogginnlegget er basert på en kinesisk artikkel som kan leses her: China launches pioneering underwater intelligent computing cluster in Hainan.
