av Eventyr med en elektrisk rullestol – Del 10
Hei alle sammen!
Hvordan går det med dere som lever med kroniske sykdommer? Til dere som er nye her, jeg har ME (myalgisk encefalomyelitt), ofte kjent som CFS (kronisk utmattelsessyndrom). Jeg har levd med denne sykdommen i over 15 år nå. Dette er historien om hvordan jeg overtalte meg selv til å kjøpe en elektrisk rullestol, slik at jeg kan oppleve verden igjen.
Sist gang avsluttet jeg med denne erklæringen:
Slik er livet, vi gjør feil av og til, og vi lærer av dem og går videre. (Og gråter trist i teen vår, men ikke fortell det til noen.)
Og det er det som nå er bestemt. I dag har vært en vakker dag, og vi tok den «fine» elektriske rullestolen med oss opp på heia for å prøve den ut en gang til. Og på mange måter gjorde den det veldig bra. Den gjorde veldig bra. Jeg, ikke så mye.
Opplevelser på heia
Den klarte ujevnt terreng på en eksemplarisk måte. Den taklet små bakker. Den kom seg gjennom en ganske dyp, gjørmete dam. Men den klarte ikke bakken som den andre stolen kom opp, som var den endelige testen. R tok den med på et par turer for å se om det var brukerfeil, men nei, den klarte fortsatt ikke den bakken. (Det er en veldig bratt, steinete bakke, og hvis jeg kunne ha brukt armene mine til å hjelpe til, kan det hende at den hadde klart det.)
Så det er det. Den blir solgt. Det var fint å være der ute. Jeg elsket å være ute. R sitter i stolen på bildet.
Så det var alt for dagens oppdatering.
Ta-ra,
Tx ☕️ Kjøp meg en kaffe her ☕️ for å lindre min tristhet ☕️
Hvis du likte det jeg skrev, klikk gjerne på ❤️. Det gleder den sosiale algoritmen, lar andre vite at det er noe interessant her, og lar meg vite at du likte det og gir meg en liten virtuell klem. Uten virtuelle klemmer har jeg kjent for å bli trist 😜. Delinger er også bra, og en kommentar oppmuntrer meg enda mer 😁 En kommentar om hva du likte, hva du ikke likte osv. vil bli satt stor pris på.
Les originalartikkelen her.
Du kan se artikkelen oversatt til norsk via Google Translate her.
