En dualistisk oppfatning av sykdom hjelper ikke de med ME/CFS
Mennesker med ME (myalgisk encefalomyelitt) og CFS (kronisk utmattelsessyndrom) står overfor mange utfordringer i kampen for anerkjennelse og behandling. Den dualistiske tilnærmingen, som skiller mellom kroppslige og psykiske symptomer, kan bidra til å marginalisere pasientens opplevelser.
Utfordringen med dualisme
Den dualistiske modellen har vært dominerende innen medisin. Den deler sykdommer opp i klare kategorier basert på hvor symptomene oppstår – enten i kroppen eller i sinnet. For mennesker med ME/CFS kan denne tilnærmingen være problematisk:
- Stigma: Pasienter kan oppleve at kroppen deres ikke blir tatt alvorlig, og at symptomene deres blir feiltolket som psykiske problemer.
- Mangel på behandling: Dualismen kan føre til at noen leger kun tilbyr behandling for psykiske symptomer, og ignorerer de fysiske aspektene av sykdommen.
- Følelse av isolasjon: Når samfunnet ikke anerkjenner den fysiske virkningen av sykdommen, kan det føre til at pasientene føler seg isolerte og misforstått.
Behovet for helhetlig tilnærming
Det er viktig å forstå ME/CFS som en kompleks sykdom som påvirker både kropp og sinn. Forskning viser at det er biologiske, immunologiske og nevrologiske forhold som bidrar til tilstanden. En helhetlig tilnærming kan inkludere:
- Komplett diagnostikk: En grundig vurdering som tar hensyn til både fysiske og psykiske symptomer.
- Multidisiplinært samarbeid: Samarbeid mellom leger, terapeuter og spesialister for å gi en helhetlig behandlingsplan.
- Støtte fra samfunnet: Økt offentlig bevissthet om ME/CFS for å redusere stigma og gi pasientene mer støtte.
Å forstå sykdommen på en ny måte kan gi håp til de som lever med ME/CFS og deres familier, og bidra til bedre behandling og livskvalitet.
For mer informasjon, kan du lese den originale artikkelen fra The Guardian her. Hvis du ønsker å lese den på engelsk, kan du besøke Google Translate.