Stilomskriving med RG-rammeverket

RG-rammeverket (Register-Guided prompting) er en metode for å omskrive tekster ved hjelp av registeranalyse. Metoden er inspirert av arbeidet til Douglas Biber og tilpasset for norsk kontekst med referanse til lingvist Kristin Hagen.

Vi strever ofte med at den teksten vi får ChatGPT og andre språkmodeller til å generere ikke ligner på vår egen skrivemåte. Selv om vi mater den inn med eksempler på ting vi selv har skrevet, så blir ikke teksten vi får generert den samme klangen som om vi hadde skrevet den selv. Kanskje litt bedre, men ikke godt nok.

Nå har to forskere ved universitetet i Maryland funnet en måte å løse dette på som fungerer mye bedre enn hva man har fått til tidligere, nemlig RG-rammeverket. Her får du en gjennomgang av hvordan du selv kan benytte deg av denne enkle 3-trinns metoden. Nederst ser du også et eksempel der jeg har analysert Hans Majestet Kongens språkstil, og deretter skrevet om et illsint leserinnlegg med stygg språkbruk til å følge Kongens språkstil.

🧩 Hva er RG-rammeverket?

RG-rammeverket består av tre trinn:

  1. Registeranalyse: Analyser en måltekst for å identifisere dens stilistiske trekk.
  2. Stilbeskrivelser: List opp adjektiver som beskriver stilen til målteksten.
  3. Omskriving: Omskriv en kildetekst slik at den reflekterer stilbeskrivelsene fra målteksten.

🛠️ Hvordan bruke RG-rammeverket

Registeranalyse
Først velger du en måltekst som representerer den skrivestilen du ønsker å etterligne. Dette kan være en tale, et leserinnlegg eller en annen tekst med en tydelig stil. Analyser teksten ved å se på ulike språklige kjennetegn: Er teksten formell eller uformell? Bruker forfatteren et personlig eller upersonlig språk? Er tonen høflig, direkte, nøytral eller emosjonell? Ved å identifisere disse trekkene får du en bedre forståelse av hvordan teksten kommuniserer med leseren.

Stilbeskrivelser
Etter analysen lager du en liste med 4–6 adjektiver som beskriver stilen til målteksten. Disse ordene skal oppsummere de viktigste stilistiske egenskapene du har identifisert. For eksempel kan en tekst beskrives som «formell, høflig, objektiv, informativ». Disse beskrivelsene fungerer som retningslinjer for hvordan du skal omskrive din egen tekst for å matche stilen til målteksten.

Omskriving
Til slutt bruker du stilbeskrivelsene til å omskrive din egen tekst. Målet er å tilpasse språk og tone slik at teksten reflekterer de samme stilistiske trekkene som målteksten, uten å endre det grunnleggende innholdet. Dette innebærer å justere ordvalg, setningsstruktur og tone for å oppnå ønsket stil. Ved å følge denne prosessen kan du effektivt transformere teksten din til å kommunisere på en måte som er mer i tråd med den stilen du ønsker å etterligne.

📚 Slik gjør du

Første instruks: Registeranalyse

Vi starter med å gjøre en språkanalyse av en gitt tekst for å kunne få en god forståelse. Vi bruker da arbeidet til Kristin Hagen, en lingvist (spesialist på språkanalyser), som utgangspunkt for analysen. Teksten vi mater inn bør være ganske lang, slik at grunnlaget blir godt nok til å gi oss en god analyse.

Analyser forfatterstilen i dette utdraget med hensyn til dimensjoner av registervariasjon, slik det er beskrevet i arbeidet til Kristin Hagen og kolleger ved Universitetet i Bergen. Tekstutdrag: [LIM INN KILDETEKSTEN HER]

Andre instruks: Stilbeskrivelser

Vi tar med oss analysen gjort i forrige steg, og ber om en stilbeskrivelse av den:

List opp noen adjektiver, atskilt med komma, som beskriver forfatterens skrivestil i målteksten. Gi kun stilbeskrivelsene uten annen tekst, basert på denne stilanalysen: [LIM INN ANALYSEN DU FIKK UT FRA FORRIGE INSTRUKS]
Du vil da få en respons som gir deg nettopp dette, en kommaseparert liste med adjektiver.

Tredje instruks: Omskriving

Til slutt ber vi KI om å skrive om en gitt tekst basert på nå ber vi

Omskriv teksten under slik at den blir mer [LIM INN KOMMASEPARERT LISTE MED ADJEKTIVER]. Gi kun den omskrevne teksten uten annen tekst. Her er teksten: [LIM INN TEKSTEN DU ØNSKER Å FÅ SKREVET OM]

Ut kommer en omskriving av den gitte teksten, med en språkstil og tone som samsvarer med teksten du analyserte i trinn 1.

📚 Eksempel

Vi tar utgangspunkt i Hans Majestet Kongens nyttårtale fra 2024, og analyserer språkbruken der:

Analyser forfatterstilen i dette utdraget med hensyn til dimensjoner av registervariasjon, slik det er beskrevet i arbeidet til Kristin Hagen og kolleger ved Universitetet i Bergen. Tekstutdrag: [LIM INN NYTTÅRSTALEN TIL KONGEN HER]

Talen er lang, så jeg limer den ikke inn i instruksen her, da det blir uoversiktelig. Du finner talen her om du vil se den: Kongens nyttårstale 2024 – Det norske kongehus

Analysen du mottar blir lang og omfattende (men du behøver ikke lese hele, du trenger bare kopiere den med deg og lime inn i neste instruks), og kan se ut som dette:

Analysen nedenfor bygger på **dimensjoner av registervariasjon**, slik de er operasjonalisert i arbeidet til **Kristin Hagen** og kolleger ved Universitetet i Bergen, særlig gjennom prosjektet **"Registerbeskrivelse av norsk"**. Dette innebærer å undersøke språklige trekk langs flere **registerdimensjoner**, som f.eks. **informasjonsformidling**, **involvering**, **abstraksjonsnivå**, **nærhet vs distanse**, **evaluering**, **modalitet** og **intertekstualitet**. Vi bruker disse dimensjonene som analytisk rammeverk for å vurdere forfatterstilen i utdraget.

---

### 🔹 1. **Involvering vs Informasjonsformidling**

**Sterk grad av involvering.**
Teksten er tydelig personlig og rettet mot å skape emosjonell resonans. Forfatteren bruker første person entall og flertall ("jeg", "vi") og henvender seg direkte til leseren ("kjære alle sammen", "jeg vil oppfordre hver og en"). Det skaper et inkluderende og samtalepreget preg som er typisk for involvert språkbruk.

Eksempler:

* "Vi trenger hverandre."
* "Jeg vil i kveld spesielt takke..."
* "Jeg ønsker dere alle et godt nytt år."

Kontrast: Teksten inneholder lite av upersonlig, faktabasert formidling som preger rene informasjonsregistre (f.eks. akademisk eller teknisk prosa).

---

### 🔹 2. **Nærhet vs distanse**

**Høy grad av språklig og sosial nærhet.**
Språkbruken er preget av varme og empati. Bruken av hverdagsspråk, metaforer og følelsesladede uttrykk skaper nærhet til leseren.

Eksempler:

* "Vi trenger noen skuffer inni oss..."
* "Kanskje trenger vi en hel kommode."
* "Vi stabler oss på bena – og fortsetter."

Dette gjør at teksten føles **intim og livsnær**, i motsetning til register med stor sosial distanse, som juridisk eller vitenskapelig språk.

---

### 🔹 3. **Evaluering og affekt**

**Høy grad av evaluering og affekt.**
Utdraget er fullt av vurderende språk og følelsesuttrykk. Forfatteren kommenterer både hendelser og livsbetingelser med sterke emosjonelle og normative vurderinger.

Eksempler:

* "Krig er bare forferdelig. Fred og frihet betyr alt."
* "Dette er livsviktig arbeid. Det er til og med samfunnsbyggende arbeid."
* "Denne drivkraften er noe helt spesielt for oss mennesker."

Evaluativt språk gjør teksten både **engasjerende og verdibasert**, og er sentralt i taler med retorisk og samlende funksjon.

---

### 🔹 4. **Modalitet og holdningsmarkører**

**Moderat til høy grad av modalitet.**
Modalverb som *kan*, *skal*, *må* og *vil* uttrykker både mulighet, nødvendighet og oppfordring, og brukes her for å skape engasjement og aktiv deltakelse.

Eksempler:

* "Vi må møtes, vi må snakke sammen..."
* "Vi kan stå opp for det vi tror på."
* "Vi skal inspirere våre unge til å jobbe for fred..."

Bruken av modalitet signaliserer **subjektivitet og engasjement**, og er et kjennetegn på et språkregister med **appellerende og handlingsorientert** funksjon.

---

### 🔹 5. **Abstraksjonsnivå**

**Variert – konkret og abstrakt i kombinasjon.**
Teksten veksler mellom:

* Abstrakte begreper som "håp", "livskraft", "fred", "respekt", "forståelse"
* Konkrete bilder som "skuffer", "kommode", "Karl Johans gate", "en kopp kaffe"

Denne kombinasjonen skaper både refleksjon og nærhet, og er typisk for **offentlig tale med litterære kvaliteter**, som skal engasjere bredt.

---

### 🔹 6. **Intertekstualitet og referanser**

**Høy grad av intertekstualitet.**
Forfatteren henter inn både kulturelle og historiske referanser:

* Leonard Cohen-sitat: "There is a crack in everything..."
* Historisk tilbakeblikk på frigjøringen i 1945
* Samiske, jødiske og muslimske veivisere
* Krigssoner som Gaza og Sudan

Disse referansene gir teksten **kulturell dybde og autoritet**, og forankrer den i både samtid og historie.

---

### 🔹 7. **Formell vs uformell stil**

**Mellomformell til høytidelig stil.**
Selv om språket er varmt og personlig, har det også et **seremonielt og høytidelig preg**, typisk for offentlige taler. Bruken av retoriske gjentakelser ("Vi kan... Vi kan..."), stilfigurer og rytme viser at teksten er utformet med omhu for **muntlig fremføring** og **retorisk effekt**.

---

### 🔹 Oppsummering av registerdimensjoner

| Dimensjon         | Vurdering                                                                 |
| ----------------- | ------------------------------------------------------------------------- |
| Involvering       | Høy – personlig, inkluderende, samtalepreget                              |
| Nærhet            | Høy – emosjonell og språklig nærhet til mottakeren                        |
| Evaluering        | Høy – verdiladede og følelsesmessige vurderinger                          |
| Modalitet         | Moderat til høy – oppfordringer, håp og muligheter                        |
| Abstraksjon       | Variert – refleksjon kombinert med konkrete bilder                        |
| Intertekstualitet | Høy – kulturelle og historiske referanser                                 |
| Formalitet        | Mellomformell/høytidelig – egnet for offentlig, seremoniell kommunikasjon |

---

### Konklusjon

Forfatterstilen i utdraget er **engasjerende, empatisk og retorisk bevisst**, med sterk forankring i et **offentlig og involverende register**. Den kombinerer personlig nærhet med nasjonale og globale perspektiver, og er rik på **evaluering, intertekstualitet og modalitet** – noe som gir teksten både **emosjonell kraft og samfunnsmessig tyngde**. Dette er karakteristisk for nyttårstaler, minnetaler og annen **offentlig verdiformidlende kommunikasjon**.

Neste trinn nå blir å beskrive stilen, basert på analysen du mottok:

List opp noen adjektiver, atskilt med komma, som beskriver forfatterens skrivestil i målteksten. Gi kun stilbeskrivelsene uten annen tekst, basert på denne stilanalysen: [LIM INN HELE ANALYSEN DU MOTTOK OVER]

KI vil da gi den en kommaseparert linje med adjektiver fra den analysen, som ser omtrent slik ut:

empatisk, engasjerende, inkluderende, høytidelig, personlig, reflekterende, verdibasert, retorisk, håpefull, narrativ, samfunnsorientert, følelsesladet, livsnær, appellerende, kulturelt forankret

Da har vi gjort all nødvendig analyse og kategorisering av Kongens stilart, og er klare for å omskrive en tekst. I dette eksempelet har jeg et fiktiv leserinnlegg fullt av sarkasme og stygg språkbruk. Dette vil neppe slippe igjennom redaksjoners nåløye. Dessuten er det ikke sikkert man ønsker å stå inne for den ordbruken etter at gemyttene har roet seg. 

📰 Leserinnlegg: JÆ%#A  elbilister i kollektivfelt
Å, elbilister – disse selvutnevnte frelserne av planeten, som med sine stillegående doninger og moralske overlegenhet suser forbi oss dødelige i kollektivfeltet. For en fryd det er å se de ra$$h%la gli forbi i sine subsidierte luksusbiler, mens vi andre sitter fast i kø med våre syndige fossilbiler.

Men nå er det f@&n meg nok! Det er på tide å møte virkeligheten. Kollektivfeltet var ment for kollektivtrafikk – ikke for å gi dere en gratis snarvei til jobb. Det er på høy tid at vi setter en stopper for denne urettferdige fordelen.

La oss returnere kollektivfeltet til dets opprinnelige formål: å fremme effektiv kollektivtransport. Elbilister har hatt sin tid i solen; nå er det på tide å dele veien som alle andre.

Frisk språkbruk, men vi vil nå skrive den om til en stil mer i tråd med hvordan Kongen ville skrevet det: 

Omskriv teksten under slik at den blir mer [empatisk, engasjerende, inkluderende, høytidelig, personlig, reflekterende, verdibasert, retorisk, håpefull, narrativ, samfunnsorientert, følelsesladet, livsnær, appellerende, kulturelt forankret].Gi kun den omskrevne teksten uten annen tekst. Her er teksten: [LIM INN LESERBREVET]

Responsen blir som du ser under, noe helt annet. Borte er sarkasmen og språkbruken, og vi sitter igjen med et leserinnlegg i tråd med stilen vi så i nyttårstalen til Kongen:

📰 Leserinnlegg: Kollektivfeltet – et felles ansvar for rettferdighet og fremtid

Kjære medtrafikanter – vi deler veien, byen og fremtiden. I en tid der både miljø og mobilitet utfordrer oss, er det lett å kjenne på frustrasjon i morgenkøen. Mange av oss sitter i bensin- eller dieselbiler, mens elbilene glir forbi i kollektivfeltet – ofte i stillhet, men ikke uten reaksjoner.

Elbiler symboliserer for mange et skritt i riktig retning for miljøet, men også et system der noen opplever å bli stående igjen. Kanskje kjenner du på følelsen av urettferdighet, kanskje oppleves det som at fellesskapet viker for særfordeler. Det er en følelse verdt å lytte til – ikke med sinne, men med åpenhet og ønske om balanse.

Kollektivfeltet ble i sin tid innført for å gi bussene og kollektivtrafikken fremkommelighet – for å sikre at flest mulig kan komme raskt frem. Det er et mål som fortsatt står sterkt, særlig når vi ser fremover mot byer med renere luft, tryggere skoleveier og bedre flyt for alle.

Elbilfordelene har spilt en viktig rolle i det grønne skiftet, og mange har handlet i god tro da de valgte elektrisk. Samtidig har tiden kommet for refleksjon: Hvordan skal vi bruke fellesskapets infrastruktur klokt videre? Hvordan sikrer vi rettferdighet – både for miljøet og for hverandre?

Dette er ikke en kamp mellom biltyper, men en invitasjon til å tenke sammen. Kanskje tiden er inne for å justere reglene slik at kollektivfeltet igjen først og fremst tjener de mange – ikke de få. Kanskje er det på tide å la kollektivtransporten få forrang, slik at den igjen blir førstevalget for flere.

Vi står overfor store felles utfordringer – trafikk, utslipp og ulikhet. Men vi har også felles muligheter. La oss møte dem med respekt for hverandres hverdag, med forståelse for ulike valg – og med vilje til å finne løsninger sammen.

For veien vi deler, er også fremtiden vi bygger.

🔗 Referanser