Milliardene flyter inn i kunstig intelligens i et tempo verden knapt har sett maken til. Samtidig drar Apples egne aksjonærer giganten for retten etter utsatte Siri-løfter. Er dette et varsel om at luften er i ferd med å sive ut av en overopphetet KI-sektor?
Høye løfter og harde konsekvenser
Da Apple presenterte «neste generasjons» Siri på WWDC 2024, virket det som om stemmeassistenten snart skulle briljere på iPhone 16. Ett år senere er funksjonene utsatt til 2026, salgstallene skuffer, og børsverdien har falt nær 25 prosent. Søksmålet hevder at ledelsen overdrev fremdriften og påførte aksjonærene enorme tap. Når et selskap kjent for solide lanseringer blir anklaget for overoptimisme, pirker det i selve grunnmuren til dagens KI-narrativ.
Kapitalflommen mot grenseløs intelligens
Investorene trosser likevel advarsler, og det på løpende bånd. Den siste uken eller to har vi kunnet lese blant annet at OpenAI henter opptil 40 milliarder dollar i en SoftBank-ledet runde som priser selskapet til 300 milliarder. Thinking Machines Lab henter inn 2 milliarder dollar. Haveli Investments kjøper Couchbase for $1.5 milliarder dollar. Det nærmest kryr av nye milliardinvesteringer hver eneste uke. Analytikere venter at global KI-bruk øker 60 prosent til 360 milliarder dollar i år. Nvidia planlegger chip-fabrikker til en prislapp på 500 milliarder, og myndigheter verden over lokker med subsidier for å sikre egen datakraft. Summene er så høye at de kan forstyrre evnen til nøktern vurdering. Spørsmålet er om alle prosjektene faktisk vil levere den lønnsomheten som nå er bakt inn i verdsettelsene.
Tidspress, løfter og investorrettigheter
Historien viser hvor raskt forventninger kan snu. Under dot-com-tiden holdt det med en smart idé og en .com-adresse. I dag er KI-ambisjonene enda større, men krever datakraft og forskere som koster mer enn noen gang. Når tidslinjene sprekker, vil aksjonærers rett til å saksøke for villedende markedsføring kunne sette en smertegrense for hype. Om flere rettstvister dukker opp, kan kapitalen tørke inn, og de mest skjøre selskapene risikerer å kollapse.
Hva skjer om troen brister?
Hvis investorer mister tålmodigheten, blir de mest høyrøstede løftene gransket først. Selskaper som baserer verdien sin på vidløftige roadmaps uten fungerende produkter, kan få problemer med finansiering. Teknologien forsvinner ikke, men tempoet kan bremse, og tilstrømmingen av nye aktører vil avta. Markedet tvinges da til å skille mellom varige plattformer og luftige visjoner.
Mine tanker
Jeg synes søksmålet mot Apple sier mye om tiden vi lever i. Det handler ikke bare om Siri, men om en større utvikling der investorer ikke lenger godtar tomme løfter, uansett hvor stort og anerkjent selskapet er. Mange har pumpet inn enorme summer i håp om at KI skal revolusjonere alt fra helse til kundeservice. Når resultatene lar vente på seg, eller når lanseringer blir skjøvet frem i tid, begynner det å murre. Apple-saken viser at investorer nå er villige til å bruke rettssystemet for å få svar.
Det er ikke vanskelig å forstå utålmodigheten. Det bygges datasentre for milliarder, og aksjekurser stiger på løfter om framtidige gjennombrudd. Men om disse gjennombruddene uteblir eller tar mye lenger tid enn forventet, vil flere stille spørsmål ved hvor bærekraftig hele denne satsingen egentlig er. Jeg har tidligere stilt spørsmålet om KI er den neste teknologiboblen. Jeg føler at det fremdeles står seg. Vi kan derfor se flere søksmål fremover, særlig hvis det blir tydelig at selskapene har oversolgt fremtidsplanene sine.
Samtidig tror jeg dette presset kan føre til noe positivt. Hvis KI-selskapene tvinges til å være mer åpne og realistiske, kan det rydde unna noe av støyen og gjøre det lettere å se hvem som faktisk leverer. Kanskje vil det også gjøre rom for de aktørene som bygger litt roligere og mer jordnært, men med solide resultater. Det gjenstår å se. Men én ting virker klart: tålmodigheten i markedet er tynnere enn mange har trodd.
