Kjetils grønne fingre

Det er helt utrolig hvordan tiden flyr om dagen. Tanken var at denne bloggen ikke bare skulle være for å dele hagen vår med andre, men også for å ha en slags dagbok over ting vi gjør i hagen. Det har ikke fungert så godt i praksis, for nå har det gått 2 måneder siden sist jeg skrev noe, og i mellomtiden har det gått fra vår til sommer, så alt i hagen ser helt anderledes ut nå.

Selv om jeg ikke har skrevet noe her, så har vi fått gjort masse, så jeg får ta et jafs her nå.

Når det gjelder hagen så er det viktigste som har skjedd at vi via Facebook fikk kontakt med Linda som driver bloggen Lindas hagedrømmer, og hun har hjulpet oss med å lage en hageplan. Hun har stenkontroll på det aller meste av planter, busker og trær, og har satt opp planen slik at det vil blomstre hos oss fra tidlig vår til sen høst. Nå var dette en plan for både hage og gårdstun, så den er veldig stor og omfattende, og det vil nok ta mange år før vi har fått realisert mesteparten av den, men nå er vi i hvert fall godt i gang.

Den pjuskete hekken vår har vi luket, samt at vi skar bort ca 15cm med gress og fylte på med jord, slik at bedet hekken står i ble bredere. To av hekkplantene overlevde ikke vinteren, så de må erstattes. Resten av hekken er grønn og frodig, og har vokst litt allerede. Rhododendron-busken vår overlevde heller ikke vinteren, så det blir bort med den.

Vi hadde også en gammel furuhekk, den heter kanskje dvergfuru, for den vokste ikke som vanlige furutrær, men stagnerte på rundt 3 meter nå. Den var blitt ganske så stygg, og hadde kun barnåler på den øverste halvdelen. Jeg bandt lastestropper rundt dem, og luket dem opp med traktoren.

Vi har laget bed på hver side av lekestua, og satt ned noen bærbusker der. Blåbær, bringebær, rips, samt noen kiwiplanter vi fant på Bauhaus.   Vi fikk også satt av et par kvadrat i solveggen der som vi har lagt belegningssten på, og hvor vi vil sette opp en krakk. Et lite ferskentre ble det også plass til der.

Vi var også en tur hos Vesty plateskole på Hafslundsøy, hvor vi kjøpte inn en del allétrær og hekkplanter, som er i tråd med hageplanen. Vi skal prøve å få de 10 trærne i jorda i kveld. De 42 hekkplantene får vi fårhåpentligvis satt i jorda i løpet av helgen. Noe annet småtteri har det også blitt, et par prydtrær og noen klematis her og der.

Ellers har vi dessverre vært nødt til å kvitte oss med hanefar. Vi har jo ekte frittgående høns, i så måte at jeg bare åpner døra, og så får de gå fritt rundt akkurat hvor de vil. Det hender de stikker en tur opp mot huset, der ungene ofte sitter ute og leker. Når hanefar da anså dem som en trussel, og gikk mot dem, brysket seg og gjorde seg klar til kamp, måtte vi ta affære. Hadde ungene løpt etter hønene ville det vært noe annet, men når de bare sitter der og hanen går mot dem så blir det noe annet. Vi fikk en ny, og fysisk mindre, hane av naboen. Han het Bob når vi fikk han, og det gjør han enda. Han har svarte fjær og en høy hale, høyere en hodet. Den står rett opp, som prydfjær.

På jordet har jeg fått plantet ut en del jordbærplanter og tomatplanter, litt i seneste laget, men vi satser på å få tomater nærmere høsten. Jordbær blir det uansett ikke før neste år. Maisen gror godt om dagen, og er vel klar fra midten av august. Potetene har også vokst masse, og tidligpotetene er nok klare nå. I dag skal jeg ut og plukke litt, så vi kan koke opp noen nypoteter til grillmaten i ettermiddag. Nammenam.

Jeg skal prøve å få tatt noen bilder av de ulike stedene i hagen vår snart, og legge ut.

Når jeg tar en titt på frukttrærne så er det lett å se at våren er i full gang, for de blomstrer som bare det. Bilde til venstre er de plommetrærne som var nyplantet i fjor. I midten er enten et morell- eller kirsebærtre. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal se forskjell på det, før det bærer frukter. Når vi flyttet hit i fjor, var det allerede ribbet av fugler før vi tenkte på å se etter frukten. Vi beskar dette treet ganske mye i fjor høst, så grenene går ikke så høyt lenger.

Kanskje vi skal prøve å henge over noe nett også, sånn at fuglene ikke kommer skikkelig til. Vi får se hva vi rekker. Til høyre er det gamle pæretreet, et av de 3 trærne vi beskar så voldsomt i fjor. Det kommer vel ikke så godt frem av dette bildet, men det blomstrer faktisk der også. Alt er vel og bra, men jeg har fremdeles lyst til å flytte det yngste av disse til en plass litt lenger vekk fra soveromsvinduet.

I det siste har de vært mye aktivitet utendørs for min del, men ikke så mye av det har vært relatert til hagen. Vi har klargjort jordet, og jeg har fått satt en del poteter. Ostara som tidligpotet, og Pimpernell som helårspotet. I går gjorde jeg klart såbed for løk og jordær.

I fjor kjøpte vi noen avleggere av jordbærplanter som vi skulle få i jorda nå, men det er mulig de har tørket ut. Derfor blir det å vanne dem en ukes tid, og se om det er noen av dem som er i live. I så fall planter jeg dem neste helg.

Løken tenkte jeg å ta i ettermiddag. For hånd. De skal stå med en 7-8 cm avstand, det er plass til 2 i bredden, så det blir rundt 26 per meter. So far, so good. Men der hvor jeg skal sette løken, er det 90 meter langt. Det blir noe sånt som 2340 stykk. Nevnte jeg at de skulle settes for hånd…? Her går det vel fort et par timer. I tillegg er det jo knusktørt nå, og meldt varmt og pent for helgen. Må altså få vannet også.

Det eneste hagerelaterte jeg har fått gjort, var å delta på kurskveld nummer 2 forrige torsdag, (kurset i økologisk kjøkkenhage). Det neste på programmet mitt er å få pottet om spisspaprikaplantene i vinduskarmen. De begynner å bli store nå. Skal ta noen bilder når jeg gjør det. Prosjektet med bærbuskene ser ikke ut til å gå veien. Det har kommet opp noen små grønne planter, tynne og ca. 2 cm over jorda. Hvorvidt det er bærplanten eller noe annet ugress, tør jeg ikke si. Jeg får bare fortsette å vanne dem, og så får vi se hva som skjer utover.

Vi har en Rhododendron stående inntil uteplassen vår, og den er jo veldig pen for øyet når den blomstrer, selv om den er veldig stusselig akkurat nå. Vi har planer om å utvide den uteplassen, men jeg har ikke noe lyst til å flytte busken. På sikt kommer vi antagelig til å legge belegningssten her, og da er det i grunn bare å legge disse rundt busken, med en god klaring slik at busken får god tilgang til både jord og vann, og muligheter for å vokse seg større.

Kanskje vi blir å mure opp en liten kant rundt busken, både som en beskyttelse og som en markant avgrensing. Skulle den med tiden vokse seg for stor, kan man jo bare beskjære den så den er tilpasset omgivelsene.

Denne hekken er to år gammel, men ser helt nyplantet ut. Det er nok et eksempel på at rådyrene spiser av vegatasjonen her. Når de spiser av de nye knoppene, eller skuddene, så er det klart at det blir vanskelig for hekken å vokse.

Denne hekken skal skjerme uteplassen litt, både mot vind og innsyn, så jeg håper vi kan få litt fortgang på vekstprosessen. Jeg skal få luket bort gress og ugress som vokser inntil hekken, slik at de ikke stjeler av næringen som hekken skal ha. Kanskje vi må få opp et midlertidig gjerde rundt disse også, slik at de kan vokse seg litt større og hardføre mot rådyr først.

Det er vel ingen hemmelighet at rådyr spiser av planter, busker og trær. I år ble det gjort en grovsortering av rødbeter ute på jordet, slik at alt som ikke var salgbart ble liggende igjen der. Dermed hadde vi rådyr gående der gjennom vinteren, som gravde bort snøen med beina, og gnagde på rødbetene.

De nøyde seg ikke med rødbetene, for vi hadde dem i tillegg oppe rundt huset hvor de spiste av buskene. Sjekk denne busken for eksempel, her er det ikke noe grønt igjen på den nederste delen. Vi har flere slike busker som er bespist på samme måten. Heldigvis er disse buskene hardføre, så de overlever dette.

Det er viktig, når vi skal plante nye busker og trær, at vi husker på å beskytte dem skikkelig, slik at de ikke blir spist opp. Kanskje jeg skal gå til innkjøp av et elektrisk gjerde også. vi får se hvor stort problemet eventuelt blir.

Svigers plantet noen små plommetrær her for et par år siden. De har vokst litt, men ikke så mye som jeg hadde regnet med, så jeg tror jeg skal flytte dem til et annet sted der det ikke er  så fuktig. De står inntil den nordøstre delen av jordet vårt, og der er det ekstremt fuktig. Det skyldes visst at dreneringen er ødelagt, etter noen offentlige gravearbeider der for en stund tilbake…

Uansett så er det bare tre meter fra trærne bort til soveromsvinduene til oss og datteren vår, og med tanke på hvor mye veps det bruker å være rundt plommetrær, så er det nok en god idé å flytte dem uansett. Det står 4 småtrær der, men det  ene ble bespist kraftig av rådyr før de fikk satt opp netting rundt, så det treet er det antagelig ikke noe håp for. Jeg ønsker å flytte dem alle 4, og så får vi se hvordan det går.

På mandag var jeg en tur i Torsnes og hentet åtte høner og en hane, som jeg tok med hjem og plasserte i det gamle hønsehuset. Nå faller vel ikke dette direkte inn under hagearbeid og grønne fingre, men det blir jo definitivt en del av hagen som opptas av fjærkre etter hvert. Jeg har tenkt å gjerde inn et område på ca. 50m² rundt hønsehuset, så de kan gå rundt i friluft og legge nydelige egg.

Hønene er av rasen Hvite Italienere, men jeg har ikke fått tatt noe bilde av dem enda. Legger ut et bilde av hønsehuset, og så får jeg ta med et bilde av hønene ved en senere anledning. De begynner visstnok å legge egg en gang i mai måned, i følge oppdretteren jeg kjøpte hønene av. Da blir det nok en liten fotosession også. Egg er ikke det eneste produktet man får fra hønene, det kommer også en god del hønsemøkk. De som har greie på det, sier at hønsemøkk er veldig bra gjødsel.

På sikt håper jeg å få bygd et litt større hønsehus, som et påbygg til det gamle pumpehuset som står på gården. Der er det tilgang til både vann og strøm, slik at vi kan få satt opp både automatisk vanntilførsel samt oppvarming på vinterstid. Da blir det plass til flere høner, noe som fører til flere egg.

Det stod tre gamle frukttrær i hagen som ikke hadde blitt vedlikeholdt på mange år. Det var fullt av små kvister i alle retninger, så mye av næringen ble brukt til alle bladene, og fruktene ble små. Det var to epletrær og et pæretre, alle med et virvar av grener, så jeg fant ut at det var like greit å beskjære dem fullstendig, og håpe at de tåler det.

I fjor høst fikk jeg med svigerfar, og så gikk vi løs på trærne med motorsag. Resultatet ble ganske dramatisk, og jeg skulle ønke jeg tok bilde av trærne før vi startet, sånn at jeg hadde hatt før- og etterbilder.

Slik ser det ene epletreet ut nå, nærmest som en ribbet kylling. Jeg er bortom i ny og ne, for å se om det kommer nye skudd. Enn så lenge har det ikke gjort det, men våren har nettopp kommet for fullt, så det er fortsatt håp.

Jeg regner uansett ikke med at det vil bære noen frukter de første 2 årene. Kanskje enda lenger, jeg vet ikke helt hvor lang tid en bør regne med. Det vil tiden vise.

Da har jeg startet opp et lite sideprosjekt, hvor jeg har sådd noen frø som jeg kjøpte på eBay. Dette er frø til en spesiell type bærbusker, men jeg har hørt at det er vanskelig å dyrke frem busker fra frø. Dette gjøres visst gjerne ved å ta avleggere fra andre busker. Da blir det jo ekstra spennende å se om man får det til.

Buskene finnes ikke naturlig i Norge, men klimamessig burde det ikke være noe problem å få dem til å spire og gro her. Jeg har sådd dem i noen spesielle brett som er av organiske matriale, og som bare kan plantes direkte i jorda siden de da vil gå i oppløsning.

Jeg sådde frøene 10. april, og har dem nå stående i kjøkkenvinduet hvor jeg vanner dem hver dag. Nå har de stått der i en uke, uten at det har dukket opp noen spirer, men jeg gir ikke opp håpet av den grunn.